DansiTanzi goes to bush

Haydom sykehus drar daglig ut til forskjellige avsidesliggende områder for å veie og vaksinere barn. Vi ble tatt for å være medisinstudenter, en løgn vi tidde i hjel, og hadde "the day of our life" på savannen. Hele 163 barn ble løftet opp og hengt etter bukseselene på kjøkkenvekten som hang i treet. Antall kilo ble deretter tydelig vist med et tilsvarende antall fingre, før to dråper poliovaksine ble heldt i munnen. Etterpå var det lovsang og hygienelære inne i kirken, og hva passer vel ikke bedre enn at to blonde "medical students" introduserer det hele med "the koko-song." Mødrene klappet (nesten) i takt og sykepleieren slo på trommer mens en innføring i håndhygiene ble foretatt. En salig blanding i ordets rette forstand.

The iFricanTimes: Tanzanianerne er gode på pauser. Veldig gode. Og i dag fikk dansiTanzi glede av flere pausemåltider med gjengen fra sykehuset. Menyen besto av både nye og gamle venner. Vi fikk vårt første møte med den afrikanske retten Ogali og vår daglige "5 om dagen" med ris og bønner. Ogali kan smakelig oversettes med "trolldeig" og fingrene var sementert fast i hverandre kun etter få biter. Men der den gastronomiske opplevelsen skranter tas det så til grader igjen på gjestfriheten. Selv 350 ml coca cola skulle deles på åtte stykker. Barna ble nok mettere på poliovaksine enn vi ble på cola. Mett eller ei- vi ble mektig imponert over hva denne gjengen daglig gjør for så mange barn.

Høydepunkt: Lene: - At æ på en måte har noen sider æ ikke visste at æ hadde, og sånn da. Nei, alt egentlig, sier den joviale KRIK-lederen. Karoline: Å henge i kjøkkenvekten og se den stoppe på 25 kilo (nøyaktighet er dyd her i Afrika)