Fra dansiTanzi til dansiZanzi

En luftig flytur tok oss fra fra Haydom til Arusha hvor vi tilbrakte to netter med våre nye norske venner som er på utveksling fra Idrettshøyskolen. Derfra bar det fra Kalimanjaro til Zanzibar hvor dansiTanzi i dette øyeblikk nyter afrikansk vinter- som ligner farlig mye på en ustabil norsk sommer. Men undertegnede har funnet en hengekøye og da får bare ballongen gå!

Høydepunkt: Lene: Å bli kjent med denne nydelige Vindern-jenten. Hun vet å få ting unnagjort og hun vet å sette pris på ting. Det er ikke mer som skal til enn en glovarm morgenkaffe med en dsæj melk før du hører henne si: "Nydelige. Dette er heeelt nydelig." Humoren er alltid på topp og hun får meg stadig til å grine ut i latter. Selv i sin egen dypeste søvn sitter latteren løst. "Flaten", du er nydelig. Karoline: Å bli kjent med denne sørlandske joviale KRIK-lederen som har bibelbelte godt knyttet rundt magen og som stråler mer enn solen. Takk for fotmassasje når Tyfoidfeberen herjet lungene mine og for at du er så flink til å kjøpe inn sjokolade. Du er en drøm å jobbe med, snakke med, være stille med, spise kokkosnøtt med, ligge med og ikke minst danse med. Selv om konsonantene dine de faller ut av munnen din, er du bunnsolid og en fantastisk reisekompanjong. Rett og slett- "heeelt nydelig."

Takk for oss!

Vårt lille eventyr her i Haydom er over for denne gang. Vi har hatt noen fantastiske uker med mange minnerike øyeblikk. Den siste dagen tok vi farvel med sykehuset, vår faste solplass, vårt "dansestudio" og med alle de lokale arbeiderne vi har blitt så glade i. Takk for alt dere har lært oss om livet. Vi gjemmer det i hjertene våre, med vi lar nok iFricanTime bli liggende igjen.

Dagens iFricanTime: Vi kan på tampen informere om at internettet her i Afrika nok også faller inn under iFreak´enTime. Det kommer og går med andre ord akkurat når det måtte passe i et tempo som selv Boyt hadde klart å matche. Denne bloggjobbingen har derfor i stor grad foregått i turnusskift på nattestid i godt selskap av malariamyggene. Men alt for våre kjære blogglesere! Takk for at dere har fulgt oss.

Høydepunkt: Lene: Se prosjektet blomstre. Karoline: "Your picture has been completly uploaded."

The DansiTanziEvent

Vi ønsket å avslutte oppholdet vårt i Haydom med en aldri så liten forestilling for ungdommene. Det skulle vise seg vanskelig å få gjennomført, da to jenter fra Norge hadde klart å provosere den eldre generasjonen ved å danse i kirken. For å gjøre en lang historie kort. Det var interessant å plutselig stå midt oppe i de kulturelle utfordringene ungdommene daglig møter her i dette området. Vi endte derfor opp med å ha en felles dansetrening der gruppene viste det de hadde lært for hverandre. Lederne fikk utdelt KRIK-effekter, de skurrete høytalerne inntok tradisjon tro sin plass og pasienter og norske sykehusarbeidere var støttende publikummere. En fantastisk avslutning på et fantastisk opphold!

Dagens iFricanTime: Siste kveld samlet vi lederspirene i "The Pink ladies", og Jared (Haydoms svar på Vegard Holm) og serverte dem norwegian waffles med brunost. Fem skjeer syltetøy per hjerte skulle til for å få ned den norske nasjonalskatten. For vår del har vi funnet våre egne måter å få ned forskjellige afrikanske nasjonalskatter.

Her er TanziFoodTipz:

1) Gjør ris og bønner om til herlig norsk risgrøt med melkepulver, varmt tevann, kanel og sukker. Husk å fjerne bønnene. Rør godt.

2) Chapati (melpannekake): Med mye smør, kanel og sukker blir dette som norsk vestlandslefse.

3) Ugali: Rett å slett ingen tips. Her gjelder det å ty til den lysehvite løgnen om at man er alergisk.

4) I mangel på sjokolade: Lag egen snikkers ved å smøre nutella, peanøttsmør og banan på det du måtte finne av knekkebrød. Topp det hele med mer nutella. Funker også uten knekkebrød.

Høydepunkt: Lene: Se pasientene danse med. Karoline: Se gleden når de kommende lederne fikk ha på seg KRIK-effekter.

Dans med youthsa

Et av målene for oppholdet her i Tanzania er å ha danseklasser med ungdommene i Haydom. Utfordringen er å få de til å møte opp på samme tid og sted. Dessuten er det, som tidligere nevnt, ikke vanlig at ungdom samles for å danse. Her spilles det enten fotball eller så driver guttene med akrobatikk. Musikken gjør likevel sitt for å tiltrekke seg oppmerksomhet, og vi var alt fra 15 til 80 stykker på disse samlingene. Etterhvert ble det en fast gjeng med både gutter og jenter som trofast strømmet til når tonene fra "Glow" ble satt på og annonserte start på økten.

Dagens iFricanTime: To fisk blir fremdeles til fem brød. Om ikke ungdommene trofast møtte opp, hadde vi en publikumsskare av pasienter fra sykehuset som ikke hadde fravær i boken. Og de strømmet til. Hver trening var det vel så mange publikummere som det var dansere, og vi måtte lage både en rullestol- og en krykkevariant av hver av dansene.

Høydepunkt: Lene: Gjøre en rulle på gulvet med 70 skolejenter i kledd skjørt. Visstnok "without trousers"- hva nå enn det betyr. Karoline: Se på når Lene gjorde en rulle på gulvet med 70 skolejenter i kledd skjørt.

DansiTanzi goes to bush

Haydom sykehus drar daglig ut til forskjellige avsidesliggende områder for å veie og vaksinere barn. Vi ble tatt for å være medisinstudenter, en løgn vi tidde i hjel, og hadde "the day of our life" på savannen. Hele 163 barn ble løftet opp og hengt etter bukseselene på kjøkkenvekten som hang i treet. Antall kilo ble deretter tydelig vist med et tilsvarende antall fingre, før to dråper poliovaksine ble heldt i munnen. Etterpå var det lovsang og hygienelære inne i kirken, og hva passer vel ikke bedre enn at to blonde "medical students" introduserer det hele med "the koko-song." Mødrene klappet (nesten) i takt og sykepleieren slo på trommer mens en innføring i håndhygiene ble foretatt. En salig blanding i ordets rette forstand.

The iFricanTimes: Tanzanianerne er gode på pauser. Veldig gode. Og i dag fikk dansiTanzi glede av flere pausemåltider med gjengen fra sykehuset. Menyen besto av både nye og gamle venner. Vi fikk vårt første møte med den afrikanske retten Ogali og vår daglige "5 om dagen" med ris og bønner. Ogali kan smakelig oversettes med "trolldeig" og fingrene var sementert fast i hverandre kun etter få biter. Men der den gastronomiske opplevelsen skranter tas det så til grader igjen på gjestfriheten. Selv 350 ml coca cola skulle deles på åtte stykker. Barna ble nok mettere på poliovaksine enn vi ble på cola. Mett eller ei- vi ble mektig imponert over hva denne gjengen daglig gjør for så mange barn.

Høydepunkt: Lene: - At æ på en måte har noen sider æ ikke visste at æ hadde, og sånn da. Nei, alt egentlig, sier den joviale KRIK-lederen. Karoline: Å henge i kjøkkenvekten og se den stoppe på 25 kilo (nøyaktighet er dyd her i Afrika)

"The Pink Ladies"

Vi har fått den glede av å bli kjent med tre sykepleierstudenter som ønsker å engasjere seg i Chrisc. Målet er at de skal fortsette å ha dansegrupper når vi reiser. Første møte ankom de i sine særegne rosa skoleuniformer, derav tilnavnet "The Pink Ladies." Vi har møttes flere ganger i uken og hatt workshop med en blanding av ledertrening og praktisk danseundervisning. Her i Haydom er ledertrening blant jenter så og si fraværende og det har vært spennende å skulle oppmuntre dem til å ta tak. Det er flere grenser som må krysses, mange problemstillinger som ikke eksisterer i vår vestlige kultur. Vi har virkelig tro på denne gjengen som både brenner for ungdom og for Gud. Takk for at vi har fått blitt kjent med dere. Asante sana!

Dagens iFricanTime: La oss idag omdøpe spalten til iFreak´enTime. Til tross for iherdig undervisning om viktigheten av presise ledere, ble ofte disse workshopene forskøvet både en og to timer. Eller dager. "We are coming soon" er som å rope på ulven for meg nå.

Høydepunkt: Lene: Se afrikanske former svinge seg til moderne toner. Karoline: Se afrikanske former.

Bamsemomsene

På Haydom har de et hjem for babyer der mor dør under fødsel kalt CCU (Child Care Unit). Vi ble oppfordret til å kose på disse nydelige skapningene på grunn av mangel på nærkontakt. Og vi var overhode ikke vanskelige å be.

Dagens iFricanTime: 80-talls trenden med tøybleier har tydeligvis kommet på moten her i Haydom. Og det er ikke den slags tøy som obserberer fukt. Ei heller andre ting.

Høydepunkt: Lene: "Will Smith" (En bebbis) Karoline: Bekreftelse på mitt morstalent.

Skolebesøk

I dag var vi på den lokale skolen og gjorde en liten promo for workshopene våre. Det var ikke akkurat to businesskledde kvinner som ankom dette formelle selskap, og vi prøvde i det minste å fjerne capsene og tørke støvet av skoene før vi entret kontoret til "the head master." Men med to lure smil og veldig mange "off course, we totally understand", fikk vi satt på vårt skurrete anlegg og spredd "the koko-song." (Jeg gikk en tur på stien)

Dagens iFricanTime: Gymlærerens kontor bestod av den rette sum av et stykk skrivemaskin det både var lite Pro og Air over. En liten lærebok hadde også funnet veien til pulten hans. Den het "How to deal with stressproblems." Det kan da neppe være mange studiepoeng.

Høydepunkt: Lene: - Det e mange høydepunkt, sier den joviale sørlandske KRIK-lederen. Karoline: Gleder seg til å løse Tanzanias utbredte stressproblem gjennom å lese "How to deal with stressproblems."

Livet på Haydom

Nå befinner vi oss altså i en liten fjellandsby langt unna sivilisasjonen. Vi står opp og legger oss med solen, en døgnrytme alle dyrene i området slavisk nekter å følge. Foreløpig har vi verken lederspirer eller jenter å danse med, men vi håper det vil endre seg. "Organisering" finnes ikke på swahili, hverken i ord eller gjerning, og to strukturerte nordmenn får således testet tålmodigheten. Hver morgen er vi på Sala som er en fellesandakt for alle som jobber på sykehuset. Der går trommen på rundgang og hese morgenstemmer er fraværende. Så er det trening i vårt provisoriske dansestudio under et tre før vi deretter har vi møter med lokale ledere. Der velger de enten å møte opp eller så dropper de å møte opp. Alt etter hva som skulle passe. Dessuten har undertegnede lært å gå med kurv på hodet. Snart.

Dagens iFricanTime: At ting tar tid her nede og at folk er sene, er en kjent sak. Men man legger ikke akkurat forholdene til rette for effektivitet ved at maks sum på et kontantkort er 2,5 kroner. Nå har jeg den rette sum av 15 kroner etter å ha jobbet siden søndag med å fylle opp kortet. Det holder akkurat til å purre på noen som er for sene.

Høydepunkt. Lene: Se Karoline miste kurven på hodet. Karoline: Stadig vise markant fremgang i hodekurvbæring. (Se video)

Første Chrisc-trening

Hver dag møtes Chrisc for å spille fotball på "fielden." Vi ville se hva et 70-talls stereo med sprengte høytalere gjør med tanzanianske fotballspillere. Det mest befriende er måten de lærer dans på- her råder ikke traus norsk prestasjonsangst. Alle hiver seg rundt og blir med på dansen. Her har vi noe å lære!

Dagens iFricanTime: To fisker blir til fem brød her i Tanzania. Hvor folk kommer fra, vites ikke. Lyden skal hvertfall ikke ha mye av æren for tilslutningen. To stykker ble likevel fort til fem, og plutselig var vi en liten gjeng som danset rundt.

Høydepunkt: Lene: -Det æ så mange høydepunkt, sier den joviale KRIK-lederen. Karoline: Å få tømt astma-lungene for støv etter å ha innhalert halve "fielden."

Endelig fremme på Haydom

Da har vi endelig kommet til Haydom og gleder oss til å ta fatt på dansearbeidet. Vi er her sammen med et Chrisc-team, lokale ledere og tre studenter fra Idrettshøyskolen. Idag har vi fått omvisning på sykehuset- noe som ble mange sterke møter. I Haydom bor det fire forskjellige stammer, og området blir beskrevet som ekstremt fattig. Kontrastene fra våre enkle soverom til tilværelsen rett over gjerdet er enorme. Sykehuset dekker et område på circa 2,5 millioner mennesker og hjelper hvert år over 200.000. Det man har klart å bygge opp i dette avsidesliggende fjellområdet er mer enn imponerende.

Les mer på: www.haydom.no

Litt om prosjektet vårt:
På grunn av høy arbeidsledighet er alkoholismen blant ungdom på over 50% her i Haydom. Den lokale Chrisc-gruppen gjør derfor et viktig arbeid i å aktivisere ungdom gjennom fotball og akrobatikk. Men særlig jenter mangler et tilbud, og det er denne gruppen vi ønsker å nå. Paradoksalt nok er ikke dansekulturen så sterk blant de unge jentene-men det mangler ikke på evner. På grunn av strenge kulturelle tradisjoner er det kun de eldre damene som får lov til å danse. Vi ønsker derfor å gi de unge et reelt tilbud til å drive med det de kan, men mest av alt til å gi jentene en arena til å utfolde seg og gi dem selvtillit. Derfor er planen å ha ledertrening med de eldste jentene i tillegg til dansetreningene. Målet er at de skal drive det videre når vi drar herfra.